En guide til ferie i Barbados

Steve Ankers rapporterer at det er mer enn nok til å holde deg opptatt i det karibiske hotspotet, selv om du nærmer deg midtlivet "fra feil side".

Vi hadde vært der før og var sikre på at vi kunne finne vår egen vei rundt, på jakt etter en rekke spisesteder, utsikter og attraksjoner i vår leide åpen topp jeep. Vi visste at det ville ikke være et problem å få motorstopp, eller å gå seg vill. Over hele øya ville Bajans tilby veibeskrivelser med den accenten som høres ut som varm solskinn og brunt sukker, selv om de ikke alltid stemte overens med kartlinjene på veiplanen.

Det er selvsagt ingen hemmelighet at Barbados gir et storslått feriemål for alle aldre, men jeg ønsket å gjøre mer enn å sitte i solen, bygge sandslott med andre av pensjonsalder og klage på at Daily Mail var det eneste britiske skrapet som var tilgjengelig. Som min far før meg tar jeg ferier seriøst og trenger å komme hjem på slutten utmattet med en anstendig sjekkliste over severdigheter sett, erfaringer hatt, tigerreker – i alle varianter – fortært.

Våre forberedelser før reisen hadde gått som vanlig. Jeg kan ikke stole på de viktige tingene, så kona tok ansvaret for de virkelige essensene, og jeg ble etterlatt med trivielle ting – du vet, pass, førerkort, billetter, penger. Det er heller ikke klokt å la meg løs i min egen "garderobe" i tilfelle jeg dukker opp på en karibisk strand iført shorts av fjorårets lengde. (Jeg holder fast på mine beste Speedos. Bare i tilfelle.)

Jeg er ganske flink nå til å sikre at min første økonomiske handling på ferien – vanligvis å tipse hotellet porteren for å ta våre vesker fra oss – ikke involverer en femti dollar seddel, eller tilsvarende. Det har tatt over førti år, men hei!

Og etter å ha reist tusenvis av miles til stor kostnad for en ferie i solen, kan du ignorere det der om å sitte i skyggen under et tre i de første to ukene; dette er tingene du virkelig trenger å vite, leksjoner jeg er villig til å dele fra et liv med ferieflause:

1.       Unngå for enhver pris øyekontakt med noen performer på en "Bajan Roots and Rhythms", eller tilsvarende turistfest. Når du først er dratt opp på scenen er du fortapt, for sent. Enten ser du ut som en ansiktsløs skatterevisor som ønsker at du var et annet sted, eller så prøver du å spille med og gå med strømmen, og ignorerer blikkene fra din bedre halvdel i salen. Stol på meg, ingen av dem ser bra ut.

2.       Hvis du rapporterer en alvorlig ferie-truende feil i mikrobølgeovnen, dusjen osv. til resepsjonen, sjekk først at den er plugget i, slått på, og be til Gud om at den vil gjenta feilen når de kommer.

1. Husk at, akkurat som retsina og portugisisk fado-musikk, er noen ting som virket helt fine der borte, faktisk ikke. Min "Mount Gay Rum Helping Men Dance for 200 Years" t-skjorte fungerer ikke hjemme på badmintonbanen.
2. Hvis du håper å overbevise kona om at å se på kricket faktisk er en helt akseptabel fritidsbeskjeftigelse og at hun bør la deg komme dit igjen, sørg for at du tar henne først til Twenty20 World Cup på en festlig, solfylt dag på Kensington Oval og ikke et fem-dagers regnværende arrangement i en halvfull bane i Manchester. Og bruk solbriller så det ikke er så åpenbart at du ser på danserne.
3. Når du kjører i Barbados er det greit, det er det virkelig, å vente bak en buss eller la andre biler komme ut fra sideveien. Det gjør deg ikke mindre mannlig slik det gjør hjemme.
4. Menn med skjegg kan ikke snorkle. I det minste fikk jeg den unnskyldningen fra en sympatisk katamaran besetning for å forklare hvorfor vann alltid fylte mine svømmebriller. Dette kan også gjelde damer.
5. I restauranter på vestkysten, slutt å si "du er Cliff Richard/Michael Winner/Simon Cowell". Sjansene er for at de allerede vet.
6. Å bestille delfinen, enten svartnet, panert eller stekt i panne, betyr ikke at du spiser Flipper.
7. Å okkupere solsengen din hele dagen, mens du venter på kveldsretten som følger med din alt inkludert regning, er ikke den eneste måten å "lime".
8.  Og prøv å stoppe med å gjøre opp for nesten 400 år med kolonial undertrykkelse. Å stadig plukke opp ting fra gulvet for servitører og prøve å hjelpe med jobben deres, er sannsynligvis veldig irriterende.

Husk disse viktige tipsene og du vil være på vei til en problemfri Bajan ferie.

Det er mange ting å gjøre i Barbados. Det er en skam (eller en god ting hvis du ikke liker folkemengder) at relativt få feriegjester ser ut til å lete etter de herlige tropiske hager, plantasjene og andre historiske steder, de museene, galleriene og fine Bajan-restauranter som passer for alle budsjetter.

Vi har vært på Concorde (mens den stod stille – vi er ikke laget av penger – den fløy tidligere regelmessig til hovedstaden Bridgetown, og nå utgjør den midtpunktet i en utmerket attraksjon for besøkende), vi har sett hesteveddeløp på Garrison Savannah (det tidligere militære paradeområdet og stedet for den siste senkingen av Union Jack i 1966) og jeg klarte å overvinne tiår med klaustrofobi for å klemme meg inn på Atlantis sightseeing-ubåten – ekte ubåt, ekte dykking, klaustrofobien fortsatt intakt. (Egentlig, etter å ha sittet kort i Concorde, tror jeg at luftmannskapet kan ha hatt problemer med meg med plass-forholdene).

Vi har sett kricket i Bridgetown og besøkt Legends of Barbados kricketmuseum. Vi har vært nede i Harrison’s Cave, besøkt Harry Bayley-observatoriet, fikset oss en personlig omvisning av parlamentet, kost oss med båtturer, gospel synging og zip-line – og jeg har knapt nevnt solen, havet og sanden og sjansen til å ta igjen lesingen i det beste mulige miljøet. (Kona har en Kindle, men jeg er ikke overbevist). Jeg har blitt servert en romkake som virkelig ville fått meg til å stryke med en promilletester hjemme før jeg fikk den inn i munnen, og vi har generelt spist på noen av de beste restaurantene vi har vært på noen steder. Vi har til og med lokalisert verdens beste bryllup sted for datteren vår, de fantastiske Hunte’s Gardens i sentrum av øya med opera som spiller gjennom regnskogsaktige områder – hun må bare finne noen nå, vi har gjort den harde jobben.

Og hva kan jeg si om Oistins? Utskriften vil fortelle deg at det er den fjerde største byen på øya. Jeg kan fortelle deg at fredagskvelder på strandens fiske-fritto er magiske. Velg din ferske fangst fra en av dusin eller flere boder, se det bli grillet og så spis det opp med en tallerken salat og makaroni paier, skylt ned med en flaske Banks øl. Deilig. Så gå gjennom håndverksbodene mens du lytter til musikken fra de store lydsystemene. Men den virkelig spesielle ting skjer skjult bak hovedområdet – når, fra rundt 9.30, dansingen virkelig kommer i gang. Ballromdans, det vil si. Lokale innbyggere og besøkende, i alle aldre, alle evner, alle partnere, danser til gamle pop-hits.

Når som helst vi går sier vi at vi må lære hvordan, så vi kan bli med neste gang. Den sporadiske turisten dukker opp, tuller rundt, tar dusinvis av morsomme telefonbilder av seg selv mens han suter og later som han danser, knuser et ølglass, faller over, men for det meste trinnet de godt humørfulle danserne bare tråkker rundt og fortsetter.

Som sier alt, egentlig.

Vi kommer tilbake. Kanskje når jeg er nitti vil jeg tenke på å stoppe med zipline og bananasjå!

Og i Oistins på en fredag kveld vil de fortsatt danse – du vet, vi kan begynne å ta timer.

Født i Liverpool og fortsatt en hengiven supporter av Liverpool FC, Steve

Ankers studerte geografi ved Oxford og byplanlegging i London. Han hadde en karriere innen miljøfeltet og jobber nå delvis pensjonert for en miljøorganisasjon som kjemper og samler inn midler for beskyttelse av South Downs National Park. Han bor i Lewes, Sussex med sin kone Margaret som er veterinær, og datteren sin. Steve har medforfattet to satiriske bøker om planlegging og skriver også humoristiske artikler om en rekke emner publisert i forskjellige magasiner. Han elsker reiser ... og Barbados!